Gode råd i møte med synshemmede

Den hvite stokken

Når du ser en person med hvit stokk, er dette et signal om at personen enten er svaksynte eller blind. Stokken forteller at ”her kommer en synshemmet” og er et hjelpemiddel til å ta seg fram i omgivelsene. Stokken fanger opp hindringer, som fortauskanter eller stolper.

Førerhund

En førerhund i sele er på jobb, og må ikke forstyrres. Den kan bli distrahert og sette brukeren i fare ved at du klapper den, prater med den eller prøver å gi den en godbit. Dersom du har lyst til å klappe hunden, spør den synshemmede først!

Mange tror at førerhunden finner frem selv, men det er hele tiden brukeren som styrer ved å bruke korte kommandoord. Førerhunden har lov til å være med inn i matbutikker, på restaurant, kollektivtransport og andre offentlige steder.

Man trenger ikke være blind for å ha førerhund. Svaksynte med orienteringsproblemer har også glede av det fantastiske hjelpemiddelet, selv om de kanskje kan lese avisen.

I trafikken

Uten syn mister man mye informasjon om trafikkbildet. Synshemmedes oppfatning av omgivelsene baserer seg i stor grad på hørselsinntrykk.

Når du er syklist

Det er vanskelig å høre en sykkel og en som er blind vil ha store problemer med å oppfatte at du er i nærheten. Ta det litt rolig så oppstår det ikke sjokkerende situasjoner!

Når du er fotgjenger

Går du på rødt lys i et lyskryss vil en som er synshemmet ta dette som tegn på at det er klart og du kan derfor ufrivillig bringe han eller henne opp i farlige situasjoner. En førerhund ser ikke forskjell på rødt og grønt, slik mange tror.

Bak rattet

Noen ganger tuter bilister for å signalisere at det er ”klar bane”, men bilhorn betyr fare, så det er bare forvirrende med velment tuting. Kjør aldri forbi en bil som har stoppet foran et fotgjengerfelt. Parker aldri i fotgjengerfelt og forlat ikke bilen med bildøren/bagasjelokket åpen. Det kan skape farlige situasjoner. El-biler er utfordrende fordi de er stillegående og synshemmede hverken ser eller hører dem. Vær derfor særlig aktsom hvis du kjører slik bil.

Ledsagerteknikker

Svaksynte og blinde trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. Ledsagerteknikker gjør at man kan gå trygt, sikkert og smidig sammen.

Ledsagergrep

Ved å gripe over albuen på Catos arm som henger rett ned, vil Anne Berit komme et halvt skritt bak og kjenne av måten han beveger seg på, om han går til høyre eller venstre, oppover eller nedover. For å vise hvor dørhåndtak, rekkverk og lignende er, bruker Cato ledsagerarmen. Han legger hånda på rekkverket, og Anne Berit vil følge armen hans ned og finne det.

Trange passasjer

Det er mange steder hvor det ikke er plass til å gå ved siden av hverandre, for eksempel på travle og trange fortau, eller i butikker. På slike steder må de gå bak hverandre. Når Cato legger ledsagerarmen sin bak på ryggen, vil Anne Berit følge på bak han bak han.

Bytte side

Hvilken side av ledsageren man skal gå på, høyre eller venstre, er en smakssak. Det kan være situasjoner hvor det må byttes side, for eksempel gjennom døråpninger. Anne Berit går inn bak ledsageren, fører hånden over ryggen og søker hans frie arm, for så å gå over på motsatt side. De har nå byttet side uten å miste kontakten. Slik kan de bytte side både under gange og mens de står stille.

Snu 180 grader

Av og til må man snu seg helt rundt. Da bruker man ledsagerarmen for å signalisere, det være seg å finne dørhåndtak eller peke ut retninger. Ledsag i mest mulig rette vinkler. Det gjør det lettere å orientere seg.

Dører

Det er flere måter å åpne/lukke dører på når man går sammen med ledsagergrep. Par som ofte går sammen, finner gjerne sin egen måte å gjøre det på. Dette kan være en grei metode: Anne Berit står ved hengselsiden. Cato åpner døra med ledsagerarmen. Da får Anne Berit informasjon om døra slår ut eller inn og kan lett finne dørhåndtaket ved å følge ledsagerarmen hans med sin ledige hånd til dørhåndtaket.

Cato går først inn gjennom døra og gjør et lite stopp når Anne Berit er gjennom. Da får hun tid til å finne dørhåndtaket på den andre siden og lukke etter dem samtidig som hun beholder retningssansen. Bruker personen hvit stokk eller førerhund, vil det enkleste være at ledsageren igjen markerer hvor dørhåndtaket er, ledsagergrepet slippes til begge er gjennom døråpningen. Er det svingdører sier Cato fra om det, og Anne Berit beholder ledsagergrepet. Teknikk for trang passasje kan brukes her.

Trinn og trapper

Ved å gå mest mulig rett mot fortauskanter og andre trinn, er det mindre sjanse for snubling. Cato sier fra om det er trapp opp eller ned og bytter eventuelt side, slik at Anne Berit kommer på siden mot rekkverket. Når Cato skal ledsage Anne Berit opp eller ned trapp legger han ledsagerarmen på rekkverket slik det er beskrevet tidligere. Han skal være ett trinn foran Anne Berit slik at hun får tid til å reagere på nivåforskjellene. Han tar et lite stopp når de kommer til en avsats og til enden av trappen. Da kjenner Anne Berit at armen går tilbake til normal posisjon og hun vil være et halvt skritt bak Cato igjen. Ved å ta et lite stopp på toppen eller bunnen av trapper, unngår Cato at Anne Berit tar et skritt ”i løse lufta”.

Å sette seg

Det finnes bedre teknikker for å få satt seg enn å bli dyttet på plass. Når Cato skal vise Anne Berit en stol, legger han ledsagerhånden sin på stolryggen og Anne Berit følger armen ned og finner selv setet. Cato sier fra hvis stolen står inntil et bord. Da kan Anne Berit lokalisere bordet og trekke stolen ut. Inn mellom stolrekker hvor det er trangt om plassen beholder de det vanlige grepet, men beveger seg sidelengs skritt for skritt. Cato går først, og når han har funnet setene passer han på at de står rett foran dem før han legger ledsagerarmen sin på seteryggen – eller på setet hvis det er enklere. Ut igjen på samme måten; Cato går først. I midtganger på buss og tog brukes teknikken for smale passasjer. Når de setter seg, går Cato inn til setet først og markerer samtidig seteryggene.

Bil

Cato viser Anne Berit dørhåndtaket på bilen, eller toppen av bildøra hvis den står åpen. Han sier samtidig fra hvilken retning (høyre / venstre) fronten av bilen vender. Med en hånd på biltaket har Anne Berit kontroll slik at hun slipper å slå hodet når hun setter seg inn. Er det trafikk på den siden Anne Berit skal gå ut, åpner Cato døren for henne, ledsager henne inn på fortauet og viser i hvilken retning hun skal gå.

En oppfordring til slutt:

Husk på at du aldri forlater en synshemmet i et åpent rom. Finn et sted han kan sitte, en handlevogn å holde i eller en vegg å lene seg mot. Da har han et holdepunkt.

• Vil du hjelpe en synshemmet, spør først 
• Si gjerne hvem du er når vi møtes 
• Snakk direkte til meg, ikke ledsageren min 
• Du behøver ikke heve stemmen når du snakker til meg 
• La meg ta deg i armen og følge dine bevegelser 
• Ikke forstyrr førerhunden min når den jobber 
• Vær naturlig, da går det alltid best

Mer informasjon: Hjelp vi har en blind pasient! Animasjonsfilmer rettet spesielt mot helsepersonell, men nyttig for alle.